Glasshytta i Gamlebyen er den første studioglasshytta i Norge. Den ble startet som en del av PLUS - organisasjonen. PLUS ble stiftet i november 1958 og hadde sin virksomhet fram til 1978. Formålet var at verkstedene som ble opprettet under organisasjonens beskyttelse skulle fungere som laboratorier for å utvikle design for større og mindre bedrifter. Den brannfarlige Glasshytta ble plassert på Ravelinet, utenfor den øvrige bebyggelsen. PLUS startet med ni verksteder i drift, og på det meste var det fjorten. Glasshytta utgjorde, i tillegg til tre- tekstil- og keramikk-verkstedene, grunnstammen i PLUS, men ble allerede i 1962 gjort om til et eget aksjeselskap og skilt ut fra resten av PLUS - organisasjonen.
Glasshytta ble fra første stund et populært innslag for byens turister.
Glassblåserne i Glasshytta ble i den første perioden hentet fra både Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk. Det var det enkle og primitive, og glassarbeidenes individuelle forskjeller, som ble fremhevet i glasshyttas produkter.
ARNE LINDAAS (1924) var den første kunstneriske lederen både for PLUS og Glasshytta. Han var på 50- og 60-tallet en av Norges mest allsidige formgivere og designet i mange materialer. I glass designet han bruks-gjenstander i enkle former med fargene grønt, antikkgrått og blått.
Den neste lederen av Glasshytta var RICHARD DUBORGH (1932 - 2007) som var ansvarlig for Glasshytta fra 1960 til 1970. Han brukte de første årene de samme fargene som Lindaas, og formene var svært enkle og ofte variasjoner over grunnformer. Sylinderformen ble brukt i både vaser og fat. I slutten av 60-tallet tok Duborgh i bruk et større fargespekter, og han la ulike effekter inn i glassmassen.
Fra 1970 til 1979 var BENNY MOTZFELDT (1909 - 1995) kunstnerisk leder. Hun var i utgangspunktet tegner og debuterte alt i 1936 på Høstutstillingen. Det var et studieopphold i Italia, med besøk til Glasshyttene i Venezia, som blant annet bidro til hennes interesse for glasskunsten. Selv forteller hun om interessen for glass på denne måten: ” Hvordan jeg kom inn på glass? Da jeg ble spurt om det samme av en engelskmann sa jeg at det var an accident – et uhell eller en ulykke, men det var jo egentlig an incident – en tilfeldighet – jeg mente.”
Fra 1970 og fram til året hun døde, 86 år gammel, arbeidet Benny Motzfeldt ved Glasshytta i Gamlebyen, Fredrikstad. Det var her hun for alvor begynte å eksperimentere med glass, og hennes kreativitet etablerte henne som en glasskunstner av internasjonalt format. Benny Motzfeldt fortalte at hennes datter som barn kalte henne Mamma Påfunn, og at det var viktig for henne å beholde sin skapende fantasi også på eldre dager. Benny Motzfeldt hadde utstillinger som høstet stor respons i både inn- og utland, og hun oppfattet dialogen med publikum som viktig.
Benny Motzfeldt var avhengig av dyktige håndverkere og på spørsmål om hun ikke skulle ønske å kunne blåse glassene sine selv svarte hun: ”Nei, hvorfor skulle jeg det … Jeg kan gripe inn midt i prosessen, mer eller mindre styre utviklingen av massen. Uten glassblåserne kunne jeg ikke ha laget glass, men jeg tror heller ikke de kunne laget disse tingene uten meg.” (Kilde: Benny Motzfeldt, Universitetsforlaget AS i samarbeid med Galleri Acantus, Oslo 1984)
ABEL SAWE (1958) startet ved Glasshytta i 1987, har vært medeier i Glasshytta siden 1991 og er fra april 2008 eneeier av Glasshytta. I Fredrikstad begynte han som glassblåser for Benny Motzfeldt, men startet i 1991 også å blåse glass han selv designet. Siden 1995 har han i hovedsak blåst eget design (se egen omtale).
Glassblåsere som i kortere eller lengre perioder har arbeidet i Glasshytta: Henry Svensrud, Ragnar Pettersen, Jack Johannesen, Finn Kristiansen, Solveig Pettersen, Ebba Von Wachenfeldt, Bjørn Stern, Petter Hagen, Erik Dreyer og Jon Sørensen. I tillegg har flere assistenter arbeidet ved Glasshytta.