EN ELDGAMMEL KUNST 

På bakgrunn av arkeologiske funn antar man at glasset ble oppfunnet i Syria. Derfra spredte det seg til Egypt. Det eldste glasset som er funnet, en blåfarget amulett, er fra Egypt og antas å være ca 5000 år gammel. De første glassene som ble laget var i hovedsak pyntegjenstander. Senere kom bruks-gjenstander som bl.a. flasker. Glass har også vært benyttet til veggdekorasjoner i katedraler.

For 2000 år siden ble blåsepipa oppfunnet, noe som førte til at glass ble langt vanligere enn tidligere. Den er den samme glassblåserpipa som også benyttes i dag.

Det er liten kunnskap om glass og glassproduksjon fram til ca år 1000 e. Kr. Det som vites er at glassverkene og glassblåserne ble strengt bevoktet for at ikke glasskunsten skulle spre seg til land utenfor Romerriket. Glasskunstnere som fortalte glassets hemmelighet risikerte dødsstraff. Allikevel spredte glasskunsten seg til andre land i Europa, men landene og byene rundt Middelhavet forble de ledende, spesielt Venezia. Der ble glassmakerne henvist til en egen øy. Grunnen var nok først og fremst å forebygge brann, men også for å hindre at hemmelighetene deres skulle bli avslørt.

Glass var i middelalderen veldig dyrt og det var i hovedsak adelen som hadde råd til glassgjenstander. Det antas at de første glassgjenstandene ble innført til Norge omkring år 1000 - 1100. Fra det 16.-17. århundre var det flere som på grunn av handel fikk bedre økonomi og dermed førte det til større forbruk av glass.

Glassverkene trengte ved til ovnene og de ble derfor liggende i nærheten av store skoger. Dette førte til rovdrift på skogene, og fra 1600-tallet ble det vanlig å gå over til kullfyring. Først i begynnelsen av 1960-årene kom de elektriske smelteovnene til Norge.

GLASSPRODUKSJON I NORGE

I Danmark startet det første glassverk i 1558. På grunn av vanskelighetene med å skaffe nok brensel i Danmark ble det bestemt å opprette glasshytter i Norge. Det første verket ble bygget i Eiker i 1741og har navnet Nøstetangen. Omtrent samtidig begynte Hurdal ved Eidsvoll (1755) og Biri på Vestsiden av Mjøsa (1762). Disse framstilte vindusglass. Først i 1928 ble vindusglass tilvirket maskinelt i Norge. Kun ett verk er i drift fra denne tiden, nemlig Hadeland (anlagt 1762) som fremstiller bruksglass.

I Norge var det mangel på fagarbeidere. Disse måtte hentes fra de land i Europa som hadde glassindustri – de fleste fra Tyskland og England. I England var det strengt forbudt for glassblåsere å forlate landet. Glassmakere som kom fra England ble derfor smuglet via norske skip. Moss glassverk (1898 – 1999) var den siste norske fabrikken som produserte industriglass bl.a. flasker og syltetøyglass.

GLASSHYTTA I GAMLEBYEN, FREDRIKSTAD

er den første studioglasshytta i Norge. Den ble startet som en del av PLUS - organisasjonen. PLUS ble stiftet i november 1958 og hadde sin virksomhet fram til 1978. Formålet var at verkstedene som ble opprettet under organisasjonens beskyttelse skulle fungere som laboratorier for å utvikle design for større og mindre bedrifter. Den brannfarlige Glasshytta ble plassert på Ravelinet, utenfor den øvrige bebyggelsen. PLUS startet med ni verksteder i drift, og på det meste var det fjorten. Glasshytta utgjorde, i tillegg til tre- tekstil- og keramikk-verkstedene, grunnstammen i PLUS, men ble allerede i 1962 gjort om til et eget aksjeselskap og skilt ut fra resten av PLUS - organisasjonen.   

Glassblåserne i Glasshytta ble i den første perioden hentet fra både Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk. Det var det enkle og primitive, og glassarbeidenes individuelle forskjeller, som ble fremhevet i glasshyttas produkter.

Glasshytta ble fra første stund et populært innslag for byens turister.

Kunstglass som produseres i Glasshytta lages etter årtusen gamle teknikker og med tilsvarende verktøy som ble brukt for flere tusen år siden. Glasset selges i egen forretning samt til forretninger og gallerier i inn- og utland.